Jeg møter det blanke arket, og det møter meg.
Prikker, streker og fargerike buer skaper uttrykk.
Jeg blir kjent med det i prosessen.
Jeg prøver å la arket, og merkene, diktere neste trekk.
Noen ganger blir jeg for ivrig og snubler i min egen utålmodighet.
Tilgivende vandrer papiret, blyantene og jeg
videre på vår ydmyke tur inn i de komplekse mulighetene som ligger
i den enkle handlingen det er å tegne.

I face the blank paper and it faces me.
Dots, lines and curves of color create expressions.
I get to know them as I continue the practice.
I try to let the sheet, with the previous marks, dictate each move.
Sometimes I get too eager and stumble into my own impatience.
With forgiving acceptance the paper, the pencils, and I
go on our humble journey into the complex possibilities of
the simple act of drawing.