Her er 4 av 15 blyanttegninger jeg har plassert i en ramme á 88,5x50cm, mitt bidrag til utstillingen
Piletrær og pilastre som åpner i Galleri Gamle Raadhus på Christiana Torv 1 i Oslo
Kulturnatten 2021 den 17. september klokken 16-20.
Da jeg bodde på et torp fra 1899, i Sverige, ble jeg veldig glad i husets ur-beboere. Edderkoppene er fascinerende vesener både i naturens og mytologiens verden.
Edderkopper har levd på jorda i nærmere 400 millioner år, har invadert det meste av landjorda fra regnskog og ørken, til høyfjell og polare områder. Det er beskrevet ca. 35 000 arter i verden, men enkelte edderkoppforskere mener at det korrekte antallet er på over 180 000. Med den akselererende ødeleggelsen av natur rundt i verden og især ødeleggelsen av de tropiske regnskogene, må vi anta at mange arter utryddes uten at vitenskapsfolk har fått tildelt dem latinske navn.
Kunstnerne som stiller ut:
Hilde Andorsen & Anneke von der Fehr, Lucia Aragon, Guro Berger, Sonja Bunes, Nikolai Høgenhaug, Mariell Kalldal, Nina Krogh, Birger Ledang, Shahrzad Malecian, Torbjørn Morvik og Annelen Røe.
The ideal gallery subtracts from the artwork all cues that interfere with the fact that it is “art”.
– Brian O’Doherty, Inside the White Cube: The Ideology of the Gallery Space.
«Denne utstillingen gir et særegent innblikk i bredden av kunstnerskap som holder til i de tidligere forsvarsbyggene i Myntgata 2. Vi møter fotografi, tegning, maleri, tekstil, skulptur, lyd- og videokunst, som både utfordres og kontekstualiseres av hverandre og rommene de befinner seg i. For på samme måte som kunstnere i en gruppeutstilling uten tematisk fellesskap vil sprike i uttrykk og motivkrets, men likevel settes i forhold til hverandre, kontekstualiseres kunsten alltid av rommet den befinner seg – uavhengig av om det dreier seg om en hvit kube eller ikke. I Piletrær og pilastre er ikke arkitekturen fordekt, heller blir den synlig utfordret, men også komplementert av kunstverkene.
Et steinkast fra kunstneratelierene til kunstnerne i Myntgata 2 ligger Gamle Rådhus, reist i 1641 og dermed et av hovedstadens eldste bygg. I tillegg til å ha vært rådhus, har bygningen over de siste nesten firehundre årene huset Høyesterett, Frimurerlosjen, Teknisk forening og Teatermuseet, som nå ligger under Oslo Bymuseum, for å nevne noen. Da bygget ble oppført fantes ingen andre forsamlingslokaler i byen, noe som resulterte i at rådhuset ikke kun ble brukt til politiske formål, men også til fester, teaterforestillinger og gudstjenester.
Den dag i dag fungerer huset fortsatt som flerbruksrom. I første etasje er det restaurant, mens Gamle Rådhus Scene holder til i andre etasje. Sistnevnte har nå også blitt rom for kunst, når en gruppe kunstnere med atelier i Myntgata 2 inntar de tidligere rådhussalene.
Kunst skal ikke forstyrres av omgivelsene. En utstilling skal handle om kunsten først og fremst, det vil de fleste kunstnere, kuratorer og publikummere kunne enes om. Men betyr dette at rommet må være nøytralt? Finnes det i det hele tatt noe nøytralt rom? Løsningen på denne utfordringen er i de aller fleste tilfeller å bruke den hvite kuben – man gjør rommet så hvitt og minimalistisk som overhodet mulig.
Men hva gjør man når man ikke kan endre rommet man stiller ut i? Dette er det kuratoriske omdreiningspunktet for utstillingen Piletrær og pilastre som nå vises i det gamle rådhusets andre etasje. Guro Berger har invitert med seg to eksterne kunstnere og ti fra eget atelierfelleskap, valgt ut verk, som så er plassert i rådhusets ærverdige rom. Her oppstår en dragkamp mellom pilastre, lysekroner og samtidskunst, men samtidig også et samspill. Heller enn å konkurrere med hverandre, kan kunsten og arkitekturen til tross for aldersspennet spille hverandre sterkere?«
Kuratert av Guro Berger
Tilknyttet kurator: Una Mathiesen Gjerde
